Innfødte skrik [in Norwegian]

Forleden uke anmeldte jeg Håvard Rems bok "Innfødte skrik", en bok om norsk black metal. Jeg var ikke like krass som Varg Vikernes sin anmeldelse, for å si det sånn, og jeg synes jo egentlig Rem har klart seg ganske bra - tatt i betraktning at han ikke kjente det daværende miljøet noe videre. Men som jeg skriver i anmeldelsen, hvorfor er han ikke opptatt av musikken? Det er jo ingen ting som tyder på at han har hørt en eneste plate når man leser boka.

Ellers så jeg i Mårrabla uka etter at forlaget hadde sendt meg en ikke korrekturlest versjon av manuskriptet. Jeg ble jo spurt om å lese faktakorrektur på boka, og takket nei. Men jeg må jo virkelig si at det er nokså ubegripelig at et forlag sender ut en ikke faktasjekka bok til anmeldere. Hadde jeg vært den som skreiv boka, ville jeg vært rimelig forbanna over at forlaget gambler med sin egen, forfatterens og anmeldernes troverdighet på denne måten. Så jeg veit a faen, kanskje de ville snik-tvinge meg til å lese faktakorrektur likevel? Ræva praksis er det uansett.

Så altså, med forbehold om at den korrekturleste versjonen inneholder dyptpløyende musikalske analyser - her er litt av det lille Rem skriver om norsk black metal, sånn rent musikalsk:

«De musikalske elementene i den tidlige norske svartmetallen var mange, men vi skal her se på de elementene som først og fremst skilte norsk svartmetall fra andre ekstremmetallsjangre. Hovedelementene er her vokal og produksjonslyd.

I svartmetallen ble dødmetallens dype grynting (growling, et ord i slekt med ”grevling”, men ikke i taket, som svartmetallens screaming, mer i kjelleren) erstattet med skriking i et lysere stemmeleie.

Også dødmetallens dype gitarlyd ønsket svartmetallerne å markere avstand til; der dødmetallerne hadde stemt gitarene ned, stemte svartmetallerne dem opp igjen.»

Denne analysen fører Rem ut i følgende villfarelse: Den første norske black metal-innspillinga ble foretatt av Turboneger(!!!!):

«Satanisme-referansene finnes både i sangtittelen ”Vaya con Satan” og i pentagrammet på et cover som til forveksling ligner coveret på nettopp Venoms debutalbum Welcome to Hell (1981). Screamingen er også tilstede i de første par vokallinjene til daværende punkveteran og relativt nyslåtte Turboneger-medlem Harald Fossberg. Dessuten er det første gitarriffet umiskjennelig og oppstemt svartmetall. I sum: De første førti sekundene av ”Vaya con Satan”, kombinert med innpakningen, er en norsk svartmetallåt – den første sådan.

Når kom den ut? Den ble sluppet i USA i oktober 1991, samme måned som Immortal utgir sin selvtitulerte debut-ep. Men innspilling, livefremføring og norsk utgivelse av ”Vaya con Satan” kan dateres tidligere. På en offisiell Turboneger-side heter det at singelen ble sluppet ”sommeren 1991”, og ifølge Moslet hadde bandet releaseparty for ”Vaya Con Satan” på Rock All. Turbonegers eneste daterbare Rock All-konsert i 1991 fant sted allerede onsdag 15. mai.»

Men hva da med samleskiva "Projections of a Stained Mind" fra 1991? Vi vet at Pelle "Dead" Ohlin tok livet av seg i april 1991, så låtene "Freezing Moon" og "Carnage" må være spilt inn før det. Mener også å huske at det står mer info i coveret på skiva, men det er så rotete i platesamlinga mi at jeg ikke klarer å finne den. Jeg er neigu ikke sikker på akkurat når "Projections..."-skiva kom ut, sånn rent på datoen eller måneden, men den kom i hvert fall i 1991. Uansett, så er Dead sin vokal på disse to låtene helt innafor grensa av de definisjonsrammene som Rem sjøl legger til grunn. Og "Freezing Moon" er black metal i alle de drøye seks minuttene låta varer. (Og etter min mening har ikke Mayhem klart å oppnå samme steminga som det er på denne innspillinga av låta før med "Ordo Ad Chao" fra 2007.)

Ellers kan jeg også nevne "Live in Leipzig", utgitt på Roberto Mammarellas plateselskap Obscure Plasma i 1993. Her har vi en Mayhem-konsert fra november 1990, og den inneholder mange av låtene fra "De Mysteriis Dom Sathanas".

Hva angår å bruke utgivelsesdato som kriterium for hva som er den første norske black metal-låta, så viser det at Rem ikke helt har skjønt hvordan miljøet funka på den tida. Det var mye opptakskassetter ute og gikk. Og det er vel litt i overkant borgerlig å ikke anerkjenne demoer og lignende som utgivelser i denne sammenhengen.

Og bruken av skrikevokal som definerende kriterium gjør at Rem ikke fanger opp Grymyrk-demoen til Thorns (ifølge Encyclopedia Metallum spilt inn 3. juni 1991.). Her er det ikke noe vokal, men faen heller, norsk black metal-riffing blir grundig definert på dette opptaket. Hør på Burzum, og du skjønner greia. Eller Satyricon. Eller Mayhem. Eller Dødheimsgard. Eller Emperor. Eller Ved Buens Ende. Eller Darkthrone. Ellers er det også relevant å nevne Stigma Diabolicum i denne sammenhengen. Det var jo bandet som seinere skulle bli Thorns. Det er jo en kjent sak at mange av riffene fra demoen deres endte opp på "De Mysteriis Dom Sathanas".

Videre kom ikke Immortal sin første sjutommer i 1991, den kom i 1992, og den var (ifølge Øystein Årseth) rykende fersk da jeg kjøpte den på Helvete i 1992, sammen med en t-skjorte fra samma bandet med deilig rosa trykk.

Jeg får følelsen av at Rem ønsker å komme med "overraskende nye funn" om norsk black metal med Turboneger-påstanden sin. Jeg er journalist sjøl, så jeg skjønner jo at det kan være fristende å ta noen snarveier for å presentere "overraskende nye funn". Men Rem må nok ta seg en Sorry Mac-meny med løkringer og milkshake. Turboneger som leverandør av første norske black metal-låt blir for søkt.