zweizz is the pleizz

Zweizz & Joey Hopkins - "No Clue" - feat. Carl-Michael Eide

2011-11-06T14:59:00.001+01:00

Panegyrism, I guess

2011-08-24T02:25:00.003+02:00

It is happening again: The metal heads don't think it's metal, others think it's too metal.

Zweizz & Joey Hopkins "review" by Vital Weekly:

«While playing this record I was thinking which reviewer would fit this best, but found myself clueless. I never heard of Zweizz and Joey Hopkins, the latter who died late 2008 at the age of 26. The two met through myspace, exchanged musical material and following Hopkins' untimely death Zweizz completed this. Its music that we hardly review - and by that I don' mean popmusic (which we do, from time to time). I can relate to popmusic, but these two men operate with a kind of cyber metal music that is hardly my, nor my fellow reviewer's taste. But always keen to hear something new I played it with interest. I never liked much metal music and I must say I have some difficulty with this lot too, even when some of it is very digital in approach. Its perhaps too much 'boys' music, I think. Maybe also one of those reasons why I don't like metal music. I played it with interest, but I decided it just wasn't for me. (FdW)»

Another one, this one is from Bad Alchemy, rather confusing, but it seems he likes it. And, after all, who wouldn't want to be «das wohl durchgeknallteste Projekt des Satanicpornocultshopkunden»?

«Joseph Hopkins ist 2008 mit nur 26 Jahren gestorben. Dennoch hat sein norwegischer Partner, Svein Egil Hatlevik, eine der schillernden Gestalten der dortigen Metal-Szene, in der der bekennende masturbator, beard enthusiast, noise maker und elitäre Sozialdemokrat mit Dødheimsgard, Fleurety und Umoral die avancierten, extremen und schwarzen Felder beackert, ihre Zusammenarbeit zu einem guten Ende gebracht. Zweizz ist das wohl durchgeknallteste Projekt des Satanicpornocultshopkunden, geprägt von Sarkasmus und 'Eternal Puberty'. Den Ulver-Fans etwa hat er heuer (als 'Vorgruppe') ein Horn aufgesetzt und ihnen was geschissen, statt Andacht gabs erstmal Krach. Auch die Jesterei hier zeitigt hohe Ausschläge auf der Crazy-Skala. Beatgerammel in Gabbertempo, Samplingorgien à la Sir Duperman, Schafgeblöke und Schweinsgalopp, dass die Schwarte kracht. Wo Frederik Thordendal's Special Defects, obwohl ähnlich durchgeknallt und sarkastisch, pathetisch blieb, sind Hatlevik & Hopkins seltsame Clowns, die einen mit Melodien betören, nur um einen vors Schienbein zu treten. Zu flink, um auch nur halbwegs zu verstehen, wie einem da geschieht, spielen sie einen Streich nach dem anderen. Mit eingemischt in den orchestralen Strudel mit hohem Rauschfaktor sind Gesänge bekannter Gestalten der Norge-Szene wie Carl-Michael Eide (Aura Noir, Dødheimsgard, Virus), Jester-Macher Kristoffer Rygg (Ulver) und der Trommlerin von Norma Sass sowie die Gitarren weiterer Semigrößen. Auffälliger als Gitarren sind aber Keyboards, Frickelbeats und Samples, die Amok laufen. Wobei jeder Wille zur Macht ('dWill 2 dPower') als kindisch hingestellt wird. Undeutliche Stimmen, verhuschte und verzerrte Gesänge, mehrfach auch aus Frauenkehlen, möchten den Untergang des Abendlandes ums Verrecken nicht verpassen. Wenn schon Apokalypse, dann als Hopsassa, im nacktärschigen Narrenkleid und mit melodiös flatternden Hemdzipfeln. Genre blending is so fucking nineties und out, schreibt Hatlevik in seinem 'A tiny avant-garde metal manifesto'. Ein Gesamtkunstwerk soll es werden, ein Gesamtkunstwerk muss es sein! [BA 70 rbd]»

Zweizz & Joey Hopkins - "The Goat"

2011-08-14T19:52:00.001+02:00

Torgny vs Zweizz

2011-06-20T02:05:00.002+02:00

Just found this video of a show in february.

ANTI | KF Sniklesning from Anti Design on Vimeo.

Some reviews from the 2011 European tour

2011-05-04T03:19:00.005+02:00

In all sorts of languages:
From London: http://www.metalteamuk.net/reviews10/review-ulver.htm

From London: http://projektfishtank.blogspot.com/2011/03/ulver-virus-zweizz-koko-club-22032011.html

From London: http://truecultheavymetal.com/blog6.php/2011/03/23/ulver-aamp-virus-koko-camden

From London: http://www.chroniclesofchaos.com/Articles.aspx?id=5-1145

From Paris: http://www.u-zine.org/review.php?id=416

From Paris: http://www.soilchronicles.fr/reports/ulver-zweizz-paris-23-03-11

From Rotterdam: http://www.lordsofmetal.nl/showlivereview.php?id=1418

From Rotterdam: http://www.livexs.nl/2011/frontpage/19987/ulver-biedt-dynamisch-alternatief-voor-rotterdamse-koopzondag/

From Rotterdam: http://www.metalkrant.sp2o.org/?page=6&message=2842

From Bochum: http://www.nocturnalhall.com/livereviews/Ulver/Ulver2011/ulver2011_e.htm

From Pratteln: http://www.art-noir.ch/art-noir/ulver-zweizz-im-z7-%E2%80%93-ein-abend-der-wohl-keiner-so-schnell-vergessen-wird.htm

From Munich: http://www.metal1.info/konzertberichte/konzert.php?konzert_id=434

From Vienna: http://www.earshot.at/php/content/live_ok.php?action=show&idx=7491

From Poznan: http://szeptak.blogspot.com/2011/04/koncert-ulver-zweizz-eskulap-5042011.html

From Poznan: http://alternation.eu/ulver__zweizz,id,738,relacje.html

From Poznan: http://kawaipapierosy.pl/ulver-zweizz/

From Poznan: http://www.darkplanet.pl/Ulver-Zweizz-Eskulap-Pozna-5042011-42357.html

From Bratislava: http://thecave.abysszine.com/reporty/2011040009-ulver-zweizz/

From Bratislava: http://metalopolis.net/art_concerts.asp?id=5729

From Aschaffenburg: http://www.metal-aschaffenburg.de/?p=7193

Zweizz & Joey Hopkins - Album montage

2011-05-02T01:59:00.001+02:00

Zweizz & Joey Hopkins album montage by zweizz

Masturbatory Attention Deficit Disorder

2011-05-01T23:45:00.002+02:00

Reviews

2011-04-17T16:52:00.002+02:00

Avant-garde metal reviews the Zweizz, Virus & Ulver show @ Koko, London.

AND

Avant-garde metal reviews the Zweizz & Joey Hopkins album.

Zweizz & Joey Hopkins cover preview

2011-02-25T06:10:00.000+01:00

Black Strobes

2011-02-25T01:09:00.002+01:00

03 Black Strobes by zweizz

Zweizz & Joey Hopkins «Black Strobes»
Guests:
Vocals - Torgny Knutson Amdam
Guitars - Filip Roshauw
From the 2011 album «Zweizz & Joey Hopkins» released throug Jester Records / Neuropa

Fleurety live 1994

2010-12-25T15:45:00.001+01:00

Zweizz on tour with Ulver

2010-12-11T18:06:00.002+01:00

Mar 22: Ulver, Virus & Zweizz, Koko London, UNITED KINGDOM
Mar 26: Trabendo Paris, FRANCE
Mar 27: Incorso Rotterdam, NETHERLANDS
Mar 29: Matrix Bochum-Langendreer, GERMANY
Mar 30: Substage Karlsruhe, Baden-Würt, GERMANY
Mar 31: Z7 Basel, SWITZERLAND
Apr 2: Madonna dell'Albero Ravenna, -, ITALY
Apr 3: Szene Vienna, AT
Apr 6: k17 Berlin, GERMANY
Apr 7: Majestic Bratislava, SLOVAKIA (Slovak Republic)
Apr 8: Beatpol Dresden, DEU
Apr 9: Biebob Antwerp, BELGIUM

A tiny avant-garde metal manifesto

2010-12-09T01:05:00.001+01:00

A tiny avant-garde metal manifesto – post the banalization of genre blending
(Version 1.0)

I. What the fuck is «avant-garde metal»? The term has been subject to much debate. Is it just another subgenre of metal? If so, «avant-garde metal» is a contradiction in terms. Tails are getting increasingly longer, and insufficient taxonomies do not serve our common understanding of the complexity of phenomena.

II. Avant-garde metal is a strategy. It stems from genuine love for metal music and culture. We who love metal, do not want our metal stale – bereft of vision, ambition, hope, reflection, craftsmanship and imagination. And we certainly do not want it to be impotent or infertile!

III. Blending genres is so fucking nineties. It takes a dimwit to be impressed today with the concept of mixing progressive rock, psychedelia, jazz and black metal. SERIOUSLY! Fleurety did that in 1995, and we were influenced by among others Celtic Frost's 1987 (!) album «Into the Pandemonium». (Note: This does not entail that those who mix progressive rock, psychedelia, jazz and black metal (or whatever) do not sometimes achieve stunning results even today. Examples abound.)

IV. Knowing that genre blending is the new mundane, we must search for other ways to implement our avant-garde metal strategies.

V. Metal – as all forms of music – is wrapped in plastic. That is the way we love it. Thus the physical format is a Gesamtkunstwerk spanning text, images, music, production, typography, design and most certainly many other branches of the arts. This is assumed to be taken as granted. We must therefore seek to holistically integrate every possible parameter in our artworks to make sure the total is qualified «avant-garde» – and that it may justly be categorized as such.

VI. Clearly the parameters in the most dire crisis with regards to metal today are text and visual presentation. The musical parameter is in a crisis too, but there appears to be little to be done with it. With no wars of relevance in our time, we are not able to reap the benefits of arms race. (Yes, I am talking about the amplification of the guitar and the propagation of tape recorders – to name just a few examples.) The technological progress in the field of sculpting new sounds is painstakingly slow, and we cannot allow ourselves to wait for researchers and venture capitalists to catch up with us.

VII: The so-called Web 2.0 has revealed a shocking lack of ambition among younger artists. We, the veterans, the adults, must take responsibility when the new generation fails our proud tradition of incessantly working for the vigour of (extreme) metal!

VIII: The new generation must strive to prove the falsity of point VII.

IX: We must look to reinvent what concepts may be expressed through metal. We must be willing to go to great lenghts to do so. We must be prepared to try every possible style, method and personal degradation to further the progress of the music we so deeply love. If admitting that Jesus Christ was a pretty awesome dude serves our purpose, we must never hesitate to do so.

X: A good manisto is always cocky and ballsy. Cock And Ball Torture is a mediocre grindcore band. Literal cock and ball worship, however, is the superhighway to the future.

Fleurety «Evoco Bestias» out in December

2010-11-11T16:58:00.004+01:00

The song Summon the Beasts off our upcoming 7" «Evoco Bestias» is streaming at the Fleurety Myspace page.

FLEURETY «EVOCO BESTIAS» 7" EP
Artist: Fleurety
Title: «Evoco Bestias»
Label: Aesthetic Death Records
Format: Vinyl 7"
Cat. No: ADEP 003

«Evoco Bestias» features the first new material by Fleurety since 1998. It will be released in December 2010 through Aesthetic Death Records.

Fleurety is a band from Ytre Enebakk, Norway. They have been hailed as one of the originators of the style that has lately come to be known as avant-garde metal, a status earned through their albums «Min Tid Skal Komme» (1995) and «Department of Apocalyptic Affairs» (2000) – plus the EP «Last-Minute Lies» (1997).

«Evoco Bestias» features two songs – Summon the Beasts and Animal of the City. Together they serve as a powerful evocation of the feral spirit in man.

As well as founding members Alexander Nordgaren (guitars, bass) and Svein Egil Hatlevik (vocals), the recording features Andreas Barsleth (drums) and Ayna B. Johansen (vocals).

«Evoco Bestias» was recorded at Crystal Canyon Studios, Oslo in 2008, with the assistance of Tore Ylwisaker.

«Evoco Bestias» is limited to 666 copies. The cover artwork has been made by Trine & Kim Design Studio. The record is pressed on heavy duty grey vinyl.

This release is the second in a series of new Fleurety recordings only available on vinyl. The next release «Et Spiritus Meus Semper Sub Sanguinantibus Stellis Habitabit» can be expected in 2011. The first record in the series, «Ingentes Atque Decorii Vexilliferi Apokalypsis», was released in 2009.

For more info, go to http://aestheticdeath.com/home.php

Evoco Bestias

2010-08-25T08:40:00.003+02:00

Fleurety «Evoco Bestias» 7" EP, featuring the first new material from Fleurety since 1998 will be released this autumn through Aesthetic Death Records.

More info to follow within short.

the lyrics for "no clue" from zweizz & joe hopkins as sung by carl-michael eide

2010-07-16T11:52:00.006+02:00

the lyrics for "no clue" from zweizz & joey hopkins as sung by carl-michael eide

No Clue

soft, strong, and disposable
two corpses, everything's fine
more fun than you can imagine
not sure when I started thinking this way
beating stars that nobody else wanted to illuminate

giver of breath and bread
the world is changed
Summer ends now; now, now
that taste of myself
sing a thing as everybody rings it, only louder
from the activity of the mind
whoever did this waited until the last second

a review of an old record

2010-06-27T19:12:00.004+02:00

here's a review of "nonsense chamber", an album I made with yusaf from ved buens ende and DHG back in 1996

http://www.lollipop.com/archive_temp.php3?content=issue43/43-4e-01.html

the album itself can be downloaded from here

Soloppgang over elektroakustisk lydlandskap

2010-06-04T19:44:00.002+02:00

Det er ingen elg på Foods nye plate.

Anmeldelse skrevet for Morgenbladet.

Food
Quiet Inlet
ECM/Musikkoperatørene. 2010

Quiet Inlet er det sjette albumet til Food, og det første på ECM. Og når man har en cd med den karakteristiske omslagsdesignen til det tyske plateselskapet i hendene, vet man hva man forventer: Rolig og meditativ jazz.

Det får vi også på Quiet Inlet, men dette er ikke bare smakfull voksenjazz for svigerfar. Allerede på åpningssporet hører vi perkusjonist Thomas Strønens eksotiske og sløye rytmer, som maler ut en vagt melodisk figur. I bakgrunnen svever en lys, stigende sky av en synthesizer, som, når man lytter gjennom hele albumet, skal vise seg å være et sentralt virkemiddel for å skape dybde i lydbildet. Denne bakgrunnssynthen bidrar til å skape en følelse av stigning i mange av låtenes hendelsesforløp.

En av grunnene til at Quiet Inlet ikke bare lar seg beskrive som rolig og meditativ jazz, er nettopp fokuset på lyddesign. Food består altså av de to faste medlemmene Thomas Strønen og den britiske saksofonisten Iain Ballamy. I tillegg har de med seg to gjester: norske Nils Petter Molvær på trompet og østerrikeren Christian Fennesz på gitar. Dette kan høres ut som en nokså konvensjonell akustisk kvartett, men slik er det ikke: Alle musikerne er oppført som utøvere av «electronics» i omslaget, i tillegg til hovedinstrumentet.

Soloppgang. Jeg skal ikke hevde at «Soloppgang over elektroakustisk lydlandskap» er en spesielt original overskrift på denne anmeldelsen. Men så er ikke lydlandskapene på Quiet Inlet spesielt originale heller. Snarere er det riktigere å beskrive dem som balanserte, kontrollerte og utført med et finstilt øre for subtile detaljer.

Christian Fennesz er en slags superstjerne i den elektroniske musikken. Hadde dette vært en film, ville man sagt at han spiller en birolle. Men hans bidrag ligger først og fremst i de subtile detaljene, både på åpningssporet «Tobiko» og sistesporet «Fathom». Han utvider lydbildet med lavmælt skurring og knitring som beriker teksturene i den ellers nokså opplagte elektronikkbruken. Og gitarspill i noen konvensjonell forstand er det ikke snakk om.

Nils Petter Molvær setter noe sterkere preg på de låtene han er med på, som altså er «Chimaera», «Becalmed», «Cirrina» og «Dweller». Samspillet mellom saksofonist Ballamy og trompetist Molvær er besnærende, og de to utfyller hverandre godt i sitt flettverk av melodier og harmonier.

Effekter. Food legger listen høyt for seg selv, og dermed blir det ekstra grelt når gruppen overbruker enkle og tydelige elektroniske romklang- og delayeffekter. Det høres nybegynneraktig ut satt opp imot utøvernes ubestridelige ferdigheter på de akustiske instrumentene.

Albumet er rendyrket i ett stemningsleie og i stort sett ett tempo. Det kunne fort blitt monotont, men når det ikke blir det, er det først og fremst perkusjonist Strønens fortjeneste. Om noen skulle lure, så er forekomsten av tradisjonelle jazzrytmer nærmest null. Her går det heller i forskjellige varianter av motiver som formodentlig er hentet fra de forskjelligste kroker av verden, og det er både polyrytmisk og fengende.

some pics from modulert grand prix

2010-05-30T22:57:00.007+02:00

i played with torgny amdam at this year's eminent MODULERT GRAND PRIX, and Mette Haugen was kind enough to take some very nice pics.

Zweizz & Joey Hopkins

2010-05-24T21:58:00.001+02:00

Read some info on the upcoming album: http://www.jester-records.com/

Shining «Deathjazz»

2010-04-07T17:54:00.003+02:00

En anmeldelse jeg skrev for Morgenbladet i januar i år.

Stormannsgalskap

Mye kan sies om metallbandet Shinings femte album Blackjazz, men spesielt skranglete er det ikke.

Det går unna i et forrykende tempo, alt sitter som spikret. «Stramt som rasshølet på ei mus», som det heter på fagspråk.

Det første som møter en er en svimlende riffing på låten «The Madness and the Damage Done», som å bli stadig raskere og mer voldsomt trukket etter håret opp gjennom en virveltrapp. Og fortsettelsen er tilsvarende voldsom.

Trash. Jeg har lenge gått og ventet på det skulle komme en norsk ekstremmetallplate som har vært preget av den samme musikalske stormannsgalskapen som hersket tidlig på 1990-tallet, og jeg tror at Blackjazz er en slik plate. I tillegg er det antagelig en styrke at Jørgen Munkeby, primus motor i bandet, gjennom sin varierte bakgrunn har skaffet seg en kledelig original innfallsvinkel til metalllydbildet.

Shining har dessuten en veldefinert groove, og det er kanskje det som utgjør jazzkomponenten i Blackjazz. Komposisjonene er hektiske og komplekse, men det swinger, på en litt sånn The Mars Volta møter Darkthrone møter Atomic møter Steely Dan-aktig måte. Ellers må en vente helt til femte låt, «Healter Skelter», for å høre noe som egentlig høres spesielt jazza ut i noen som helst åpenbar forstand. Ellers finner vi også en coverversjon av King Crimsons «21st Century Schiziod Man», en referanse som gir en god indikasjon på hva slags tradisjon Shining skriver seg inn i med denne platen.

Bandet har tatt turen til USA for å få den produsert av Sean Beavan, som tidligere har jobbet med Nine Inch Nails, Marilyn Manson og Slayer. Det har resultert i et kompakt lydbilde, og Shining tar seg ikke dårlig ut i sammenligning med de verdensstjernene Beavan har produsert plater for før.

Prog. Helt fra Shining for ti år siden hørtes ut som et hyllestband til John Coltrane, via den Ligeti-inspirerte Sweet Shanghai Devil og gjennom de to mer progmetallaktige platene som kom etterpå, har jeg registrert at musikken har hatt kvaliteter, men det har ikke vært plater jeg har hatt lyst til å sette meg ned og lytte til.

Ofte ledsages musikalsk stormannsgalskap av et så idiosynkratisk sett av melodipreferanser og et så stort ønske om å skille seg ut at musikken kan bli vanskelig å identifisere seg med, men jeg tror at jeg kommer til å oppsøke denne plata av egen fri vilje også når anmeldelsen er levert. Nei vent, det var altfor forsiktig formulert: Jeg er sikker på at jeg kommer til å gjøre det.

Ta for eksempel låten «Fisheye», et merkelig sammensurium av corny synthlyder, skjeve taktarter, saksofoner, rockeriff og rytmisk repeterende skriking av tall. Høres ikke spesielt kult ut, eller hva? Men det er gjennomført med bravur, det er fengende og tungt, og det dunker av lidenskap. Nå trur jeg jaggu jeg vil høre den låten igjen.

rough boy

2010-04-01T11:20:00.001+02:00

Sitter under eika, lukter på blomstene [in Norwegian]

2010-03-31T20:56:00.009+02:00

En anmeldelse av Burzum-plata Belus, skrevet for Morgenbladet.

For Burzum har tiden stått stille.

Om realitetene vet jeg ingenting. Hvem denne myteomspunne Varg Vikernes egentlig er, er fullstendig utilgjengelig for meg. Historien er kjent. Han er drapsmann, dømt for kirkebrann og har politiske sympatier til styrbord for det meste. Han har med Belus gitt ut sitt syvende album, det første siden han slapp ut av fengsel etter å ha sonet 16 år av en 21 år lang dom.
I løpet av et snaut år mellom 1991 og 1993 spilte Varg Vikernes inn fire album, som alle skulle bli kanoniske innen norsk black metal. Det første ble utgitt våren 1992, kort tid etter at Darkthrone hadde gitt ut albumet A Blaze in the Northern Sky.
Sistnevnte skulle vise seg å være en eksplosjon som utløste et skred av sentrale norske black metal-utgivelser. Darkthrones musikk var på denne tiden ganske enkel å komme inn i, på grunn av den fengende låten «In the Shadow of the Horns», og fordi bandet spilte så overveldende og låtene var så varierte og uforutsigbare.

Han som reiste. Burzum, derimot, var vanskeligere å skjønne seg på. Musikken fremsto som tåkete og diffus, som lyder som kom fra et sted langt, langt borte. Ikke var det spesielt velspilt heller, noe som ikke er så rart, tatt i betraktning at det bare var én person som trakterte alle
instrumentene – trommer, bass og gitar.
Vokalen var utpreget sytete, og i selskapslivet har jeg mangfoldige ganger hatt stor suksess med å skrike nasalt «Eg vil ikkje legge meg!» eller «Eg vil ha is!» på parodisk bergensdialekt for å illustrere assosiasjonene jeg får av Vikernes’ stemme på de tidligste utgivelsene.
Burzum var med andre ord ulikt alt annet jeg noensinne hadde hørt, og det eneste jeg visste sikkert var at dette var musikk jeg ville like. For på denne tiden var black metal magisk hemmelig, uimotståelig forlokkende og mørkt som den dypeste avgrunn.
Så kom sommerferien, og jeg reiste på bilferie med familien, med Burzum blant kassettene jeg hørte på i lommediscoen. Vi kjørte over Haukelifjell på vei vestover for å besøke bestemor, og det var med utsikt over fjell og vidder, med en monoton motordur i magen, at jeg skjønte poenget. Heldigvis har jeg slekt i Nord-Norge også, så jeg fikk gjort meg godt kjent med Burzum denne sommeren.
Et halvt år senere var Vikernes på forsiden av alle landets aviser. Under navnet «Greven» proklamerte han at en «hard kjerne av satanister» sto bak de påfallende mange kirkebrannene som hadde funnet sted i løpet av det siste året. Deretter, i august 1993, drepte Vikernes Øystein Aarseth: De to spilte sammen i bandet Mayhem, og Aarseth hadde gitt ut to Burzum-plater gjennom sitt plateselskap Deathlike Silence Records.

Det som engang var. På forhånd var det varslet at Belus skulle være i samme stil som de gamle Burzum-platene Hvis Lyset Tar Oss og Filosofem. Og det er helt riktig. Allerede i løpet av de første sekundene av åpningssporet «Belus’ død» hører vi den karakteristiske riffstilen til Burzum – en stil som er blitt forsøkt imitert av hundrevis av band over hele verden.
Men dette er ikke lyden av noen som hermer. Eller, forresten, det er det jo, siden Burzum er svært inspirert av et annet norsk black metal-band som heter Thorns, og det er denne inspirasjonskilden som åpenbarer seg i åpningen av «Belus’ død». Og ja, det høres veldig ut som noe som kunne vært hentet fra Filosofem.
Det er ikke enkelt å gjøre rede for hva slags forventninger man møter en plate som Belus med. Albumet er det første fra Burzum på elleve år. Men ikke nok med det: De to forrige platene, Dauði Baldrs og Hliðskjálf, var laget fra innsiden av fengselsmurene, og Vikernes hadde kun
tilgang på dårlige synthesizere. Når vi nå kan høre både trommer, bass og gitarer, slik som på de platene som ble spilt inn for 18 år siden, låter Burzum på én gang overraskende likt det gamle og overraskende forskjellig.

Stemmen fra tårnet. Musikken er repetitiv på grensen til det uutholdelige, med forvrengte mollakkorder som får henge og på denne måten skaper den dissonerende harmonikken som er et av de fremste kjennetegnene ved norsk black metal. I beste fall fungerer dette hypnotiserende, og denne effekten av repetisjon, repetisjon, repetisjon, repetisjon og repetisjon er et kjennetegn vi kjenner godt igjen fra tidligere Burzum-utgivelser.
Der hvor de gamle platene hadde den sytete vokalen henvist til tidligere, er skrikestemmen denne gangen mer i bakgrunnen. Innimellom hører vi også vanlig synging, og det er åpenbart at Vikernes ikke har tatt sangtimer mens han satt i fengsel. Overraskelsene åpenbarer seg fra midten av platen og utover, med en rekke småpsykedeliske partier. Også sporet «Sverddans» stikker seg ut med sin thrash metal-aktige riffing kontrastert med folkemusikklignende gitarløp.
Opprinnelig var det meningen av Belus skulle hete Den hvite guden, men dette ble endret fordi det kom en rekke tilbakemeldinger om at tittelen ble tolket som et rasistisk utsagn. Ifølge Vikernes er Belus basert på en proto-indoeuropeisk guddom som går igjen i gamle myter i hele det indoeuropeiske språkområdet.
I norrøn mytologi kjenner vi denne skikkelsen som Balder, lysets og uskyldens guddom. På nettsiden burzum.org kan vi finne oversettelser av tekstene både til engelsk, tysk, fransk og italiensk. Tekstkvaliteten er ikke så mye å snakke om, noe dette utdraget kan demonstrere, skjemmet av konfirmasjonssangsyntaks som det er:

Eikens løv mot bakken faller,
seidmannen åndene kaller!
Eikens løv mot jorden faller,
seidmannen tryllevers traller!

Inn i slottet fra drømmen. Om realitetene vet jeg ingenting. Hvem denne myteomspunne Varg Vikernes egentlig er, er fullstendig utilgjengelig for meg. Men når jeg nå lytter til Belus, klarer jeg ikke å unngå å tenke på oksen Ferdinand, han som aller helst bare ville sitte under et eiketre hele dagen lang og lukte på blomstene.
Og Burzum som musikalsk vesen er omtrent like lite interessert i omverdenen som Ferdinand. På Hvis lyset tar oss finnes det en låt med tittelen «Inn i slottet fra drømmen». Og denne tittelen oppsummerer viljen og retningen som uttrykkes gjennom Burzum, det gjennomsyrer hele Vikernes’ diskografi: Virkeligheten og samtiden kan seile sin egen sjø.
Oksen Ferdinand satte seg på en humle og gikk amok. Matadorene sto i kø for å beseire monsteret, men egentlig ville Ferdinand bare sitte under eika og lukte på blomstene. Her burde jeg kanskje ha utbrodert mer om sammenhengen mellom Vikernes og oksen, men det kan jeg ikke. Grunnen er enkel: Om realitetene vet jeg ingenting. Vi avslutter med et tekstutdrag fra sporet «Morgenrøde»:

Første vårens søndagsmorgen
kan vi igjen se den skare.
Er endelig slutt på sorgen,
over åker løper hare.
På det høyeste fjell i øst
kan du se solen den røde.
Du kan se, og nyte den trøst,
fra varden se jorden føde.
Solen har fått sin kraft tilbake.
Eikeånden er født påny.
Solen har fått sin makt tilbake.
Sommeren har kommet.

Innfødte skrik [in Norwegian]

2010-03-31T14:38:00.011+02:00

Forleden uke anmeldte jeg Håvard Rems bok "Innfødte skrik", en bok om norsk black metal. Jeg var ikke like krass som Varg Vikernes sin anmeldelse, for å si det sånn, og jeg synes jo egentlig Rem har klart seg ganske bra - tatt i betraktning at han ikke kjente det daværende miljøet noe videre. Men som jeg skriver i anmeldelsen, hvorfor er han ikke opptatt av musikken? Det er jo ingen ting som tyder på at han har hørt en eneste plate når man leser boka.

Ellers så jeg i Mårrabla uka etter at forlaget hadde sendt meg en ikke korrekturlest versjon av manuskriptet. Jeg ble jo spurt om å lese faktakorrektur på boka, og takket nei. Men jeg må jo virkelig si at det er nokså ubegripelig at et forlag sender ut en ikke faktasjekka bok til anmeldere. Hadde jeg vært den som skreiv boka, ville jeg vært rimelig forbanna over at forlaget gambler med sin egen, forfatterens og anmeldernes troverdighet på denne måten. Så jeg veit a faen, kanskje de ville snik-tvinge meg til å lese faktakorrektur likevel? Ræva praksis er det uansett.

Så altså, med forbehold om at den korrekturleste versjonen inneholder dyptpløyende musikalske analyser - her er litt av det lille Rem skriver om norsk black metal, sånn rent musikalsk:

«De musikalske elementene i den tidlige norske svartmetallen var mange, men vi skal her se på de elementene som først og fremst skilte norsk svartmetall fra andre ekstremmetallsjangre. Hovedelementene er her vokal og produksjonslyd.

I svartmetallen ble dødmetallens dype grynting (growling, et ord i slekt med ”grevling”, men ikke i taket, som svartmetallens screaming, mer i kjelleren) erstattet med skriking i et lysere stemmeleie.

Også dødmetallens dype gitarlyd ønsket svartmetallerne å markere avstand til; der dødmetallerne hadde stemt gitarene ned, stemte svartmetallerne dem opp igjen.»

Denne analysen fører Rem ut i følgende villfarelse: Den første norske black metal-innspillinga ble foretatt av Turboneger(!!!!):

«Satanisme-referansene finnes både i sangtittelen ”Vaya con Satan” og i pentagrammet på et cover som til forveksling ligner coveret på nettopp Venoms debutalbum Welcome to Hell (1981). Screamingen er også tilstede i de første par vokallinjene til daværende punkveteran og relativt nyslåtte Turboneger-medlem Harald Fossberg. Dessuten er det første gitarriffet umiskjennelig og oppstemt svartmetall. I sum: De første førti sekundene av ”Vaya con Satan”, kombinert med innpakningen, er en norsk svartmetallåt – den første sådan.

Når kom den ut? Den ble sluppet i USA i oktober 1991, samme måned som Immortal utgir sin selvtitulerte debut-ep. Men innspilling, livefremføring og norsk utgivelse av ”Vaya con Satan” kan dateres tidligere. På en offisiell Turboneger-side heter det at singelen ble sluppet ”sommeren 1991”, og ifølge Moslet hadde bandet releaseparty for ”Vaya Con Satan” på Rock All. Turbonegers eneste daterbare Rock All-konsert i 1991 fant sted allerede onsdag 15. mai.»

Men hva da med samleskiva "Projections of a Stained Mind" fra 1991? Vi vet at Pelle "Dead" Ohlin tok livet av seg i april 1991, så låtene "Freezing Moon" og "Carnage" må være spilt inn før det. Mener også å huske at det står mer info i coveret på skiva, men det er så rotete i platesamlinga mi at jeg ikke klarer å finne den. Jeg er neigu ikke sikker på akkurat når "Projections..."-skiva kom ut, sånn rent på datoen eller måneden, men den kom i hvert fall i 1991. Uansett, så er Dead sin vokal på disse to låtene helt innafor grensa av de definisjonsrammene som Rem sjøl legger til grunn. Og "Freezing Moon" er black metal i alle de drøye seks minuttene låta varer. (Og etter min mening har ikke Mayhem klart å oppnå samme steminga som det er på denne innspillinga av låta før med "Ordo Ad Chao" fra 2007.)

Ellers kan jeg også nevne "Live in Leipzig", utgitt på Roberto Mammarellas plateselskap Obscure Plasma i 1993. Her har vi en Mayhem-konsert fra november 1990, og den inneholder mange av låtene fra "De Mysteriis Dom Sathanas".

Hva angår å bruke utgivelsesdato som kriterium for hva som er den første norske black metal-låta, så viser det at Rem ikke helt har skjønt hvordan miljøet funka på den tida. Det var mye opptakskassetter ute og gikk. Og det er vel litt i overkant borgerlig å ikke anerkjenne demoer og lignende som utgivelser i denne sammenhengen.

Og bruken av skrikevokal som definerende kriterium gjør at Rem ikke fanger opp Grymyrk-demoen til Thorns (ifølge Encyclopedia Metallum spilt inn 3. juni 1991.). Her er det ikke noe vokal, men faen heller, norsk black metal-riffing blir grundig definert på dette opptaket. Hør på Burzum, og du skjønner greia. Eller Satyricon. Eller Mayhem. Eller Dødheimsgard. Eller Emperor. Eller Ved Buens Ende. Eller Darkthrone. Ellers er det også relevant å nevne Stigma Diabolicum i denne sammenhengen. Det var jo bandet som seinere skulle bli Thorns. Det er jo en kjent sak at mange av riffene fra demoen deres endte opp på "De Mysteriis Dom Sathanas".

Videre kom ikke Immortal sin første sjutommer i 1991, den kom i 1992, og den var (ifølge Øystein Årseth) rykende fersk da jeg kjøpte den på Helvete i 1992, sammen med en t-skjorte fra samma bandet med deilig rosa trykk.

Jeg får følelsen av at Rem ønsker å komme med "overraskende nye funn" om norsk black metal med Turboneger-påstanden sin. Jeg er journalist sjøl, så jeg skjønner jo at det kan være fristende å ta noen snarveier for å presentere "overraskende nye funn". Men Rem må nok ta seg en Sorry Mac-meny med løkringer og milkshake. Turboneger som leverandør av første norske black metal-låt blir for søkt.

Stagnant Waters

2010-03-31T14:04:00.009+02:00

This february I joined yet another band. This one is called Stagnant Waters, consisting of Camille Giraudeau, Aymeric Thomas and yours truly.

There is one rough mix at our myspace profile at the moment, but there will be more tasters soon, I think.

Camille also has some other bands: Dreams of the Drowned and Smohalla. That goes for Aymeric too: Pryapisme and Lyode.

We are in the process of completing our first album. It will be out some time later this year via Adversum.

two reviews of the zweizz & ru-486 split cassette

2010-03-18T15:01:00.001+01:00

http://www.avantgarde-metal.com/content/beyond2.php?id=101

http://www.heathenharvest.com/article.php?story=20100227171204465

yet another review about shamefully underrated fleurety is

2010-01-19T12:16:00.001+01:00

http://www.sputnikmusic.com/soundoff.php?albumid=27011

The Beautiful Toilet

2010-01-18T12:41:00.001+01:00

The Beautiful Toilet

Blue, blue is the grass about the river
And the willows have overfilled the close garden.
And within, the mistress, in the midmost of her youth,
White, white of face, hesitates, passing the door.
Slender, she puts forth a slender hand;

And she was a courtezan in the old days,
And she has married a sot,
Who now goes drunkenly out
And leaves her too much alone.

(Ezra Pound)

we never cared much about post rock

2010-01-17T16:53:00.002+01:00

Nobody really talked about "post rock" in 1995, as far as I can remember. I see that according to Wikipedia, the term "post rock" was coined in 1994, but "post rock" never came to Ytre Enebakk that year nor the year after. Descriptions such as this are just music journalists trying to make the chaotic world of music comprehensible anyway. That's why i try to avoid inventing new tags while writing about music myself (I think).

So here is a guy writing about Fleurety and "post rock".

http://liferthereviewroom.blogspot.com/2010/01/fleurety-min-tid-skal-komme.html

Fleurety review from metal-archives.com

2009-12-07T18:13:00.003+01:00

«This 7” EP, released in the autumn of 2009 by English label Aesthetic Death Records, is the first new release from the cult Norwegian band Fleurety since the Department Of Apocalyptic Affairs album appeared in the year 2000, although Aesthetic Death did re-release their debut album Min Tid Skall Komme in 2008 as a limited-edition double vinyl LP with bonus tracks. The label’s association with Fleurety goes back a lot further than that, though – they released the vinyl EP A Darker Shade Of Evil way back in 1994.

Ingentes Atque Decorii Vexilliferi Apokalypsis features re-recorded versions of two old songs, ‘Descent Into Darkness’ from the 1993 Black Snow demo, and ‘Absence’ from the 1996 compilation album Blackend: The Black Metal Compilation Volume I. According to the band, ‘Descent Into Darkness’ was left off the first album because it didn’t fit with the rest of the tracks, so this is the first time it’s been ‘properly’ recorded. A number of very special guest musicians have contributed to ‘Descent Into Darkness’ alongside the Fleurety duo of Svein Egil Hatlevik and Alexander Nordgaren, namely Hellhammer and Necrobutcher from Mayhem and Arcturus, and vocalist Runhild Gammelsæter of Thorr’s Hammer and Sunn O))) renown – which in itself will make this release a must-have item for many black metal freaks. As for what the song sounds like – well, those who have previously encountered Fleurety’s work will know to expect the unexpected, and ‘Descent Into Darkness’ doesn’t disappoint on this front. In a marked departure from the band’s previous output, the song is a murky morass of lo-fi necro production values, squealing banshee vocals from Runhild, and pounding double bass beats from Hellhammer, punctuated by mellow, progressive keyboard interludes. ‘Descent…’ whips through different genres at breakneck pace, though it’s undeniably raw, nasty black metal first and foremost.

The B-side opens with ‘Choirs’, a short track of discordant synth drones and low, bestial growls, building to a NON-like wall of blaring industrial noise, before ‘Absence’, which again features a couple of guest musicians, bassist Plenum (a.k.a. Petter Bernstein), from Virus and Audiopain, and drummer Bjeima, from Delirium Bound and Swarms. ‘Absense’ surges into action with a ferocious barrage of fast drums and frenzied, angry-wasp riffing, Hatlevik's venomous vocals spat out emphatically over the top of the noise-storm. As with ‘Descent Into Darkness’, 'Absence’ seems to be a surprisingly straightforward piece of fast black metal, but then the song takes an abrupt swerve towards leftfield, careening chaotically to a halt with a bizarrely jaunty keyboard break that could almost have come from a 70s disco record.

The physical presentation of Ingentes… is impeccable – it’s a heavy-duty pressing on white vinyl in a white card sleeve with a sharp-looking snowflake design courtesy of Trine + Kim Design Studio, and it includes a sticker. The record is a limited-edition release of 666 copies.

Although Fleurety were an integral part of the Norwegian black metal scene during its glory days, they’ve always seemed rather neglected and overlooked, certainly when compared to their contemporaries such as Darkthrone, Burzum or Immortal. Maybe their unpredictability and eclectic, genre-bending approach has made it difficult for people to know exactly what to make of their work, something like what happened with Ulver. Hopefully, this release will go some way towards redressing the balance – and it seems possible that Fleurety are now well-placed to find an audience that simply didn’t exist in the early 90s, an audience attuned to the avant-garde metal of acts such as Nadja and Caïna. Orthodox black metal fans are never going to feel comfortable with this, but those of more catholic tastes may well find the revivified Fleurety worth checking out. The band has also promised a brand-new album called Master Of Hallucinogenic Poisons And Herbs for early 2010.»

(Note from Zweizz: The claims about a new album are incorrect, we never said anything about that. There will be a new 7" pretty soon, and it will be called "Evoco Bestias")

New release

2009-11-04T13:53:00.003+01:00

ZWEIZZ/RU-486 Split C-30 Ltd. 100 "A vile and disturbed pairing. The first is Zweizz, better known for his blackened work with Fleurety and Dodheimsgard, now dabbling in avant garde hysteria. The dragging and grunting sounds of moral rape coupled with harsh Norse prose, seething with unapologetic liturgy.

The post attack by RU-486 is no less forgiving. Christian zionism held under the blade of flesh skinning contempt. Cascades of deafening bliss. The last bullet of war ripping through dying skin. By devils be driven, they wade through our seed."

http://www.destructiveindustries.net/releases.htm

First review of the new Fleurety EP

2009-10-22T00:09:00.002+02:00

From avantgarde-metal.com:

A new vision to behold! A new whisper from ancient configurations! The master of hallucinogenic poisons and herbs has grown out of the earth's deepest labyrinths once more...

It is quite refreshing to welcome back a band as bizzarely out of tune with the current fashions in music and as completely forgotten by their peers as Fleurety. For years, it's never been really clear as to when exactly the experimentalist duo of Svein Egil Hatlevik and Alexander Nordgaren would make their highly expected return to the scene. Neither did they seem to care spreading optimistic signs of their desire to do so. Well, they finally did it, and here we are treated with 2 re-recorded songs from their past catalogue complemented by one short in-between interlude, a re-entrance I was at first a bit skeptical about to be honest. But as with every Fleurety album, one's initial skepticism is only a reactionary facade for the band to fuck with.

Right from the beginning, the deliberately murky-blurry under production on Descent into Darkness is indeed one mighty departure from their three official releases, though it is certainly done with class. Fleurety going old-school black metal? Striborg on 2C-B? Nah... it's much more than that. At last one gets to hear what the band had in mind in 1993, when they recorded Black Snow, their first and slightly scandalous demo. This song not only drowns into fragmented doom, stadium rock, minimalist prog and atmospheric black metal, but it is also drapped in the most cavernous and cryptic sounds you can imagine. Fleurety at their darkest hour for sure. While Hellhammer keeps the pace enjoyable with catchy double kicks and intricate grooves, Runhild Gammelsæter brings back to life the unique vocals Fleurety had come to be known for, as she sometimes sounds like a squealing and burning tire straight outta Hell's inverted highways. Now that woman is a demented freakshow on her own, isn't she! As for the riffs, well it is Fleurety we are talking about, so it's nothing short of unconventional for the genres between which it alternates, except for the fact that it sounds a little bit more primitive and retro than usual. Keeping in mind this was composed in 1993, one can't help but respect the band's daring creativity and weirdness. Also, the odd production they sticked to with this song gives it an experimental edge which is a bit unsettling at first sight. This is indeed an abrupt descent into darkness, now and then ponctuated by colorful diamonds hidden in the sound's funeral dust.

The second band song to be featured is Absence, a composition I'm sure at least some of you have heard in its original clothing. First, I should warn you that this reinterpretation is significantly different in tone from the "Blackend Vol. 1" 1995 version. Whereas this one was a mesmerizing ballad, the new reworked Absence comes closer to punk and thrash. Only some of the riffs, as far as I know, have been incorporated, but both the tempos and the structures have changed into a more energetic layout. As a matter of fact, this is Fleurety in a rush running after its own tail on amphetamines. The guitars are cutting-edge and riff after riff, the song asks for some grim headbanding; underneath you can hear a certain Petter Bernstein playing bass lines like mad. To top that off, Hatlevik's vocals are as digital-necro as only Zweizz can be, and I also have to highlight the drum performance by Bjeima which makes the song so cool and so spicy in some loose 70's way. Absence may be shorter than Descent into Darkness, but what it lacks in time it gains in musical explosiveness and dynamics. The ending disco part, for instance, could have lasted way longer if you ask me, but I guess that's why the repeat button has been invented in the first place. A very entertaining Fleurety top 10 hit had that ever existed...

I wouldn't know if this is avant-garde metal per se and I honestly don't care. My point is, it sounds like Fleurety had a great time in the studio, invited a few friends and ventured into their mostly unknown past for the better or the worst. In my case I would say it's for the better. To hear these recordings will teleport you back to Norway's nineties, and as such it is an interesting trip not devoid of nostalgia for any black metal fan. Of course I'd also like to hear new and fresh compositions by the band, which would make it easier to review their new standards. Let's wait and see where this immersion into the past might lead our two heros. Hopefully, they will not let us wait for another 10 years until next time.

Oliver Side

new fleurety 7"

2009-10-20T16:58:00.003+02:00

Email aesthetic.death@virgin.net for ordering details!

Artist: Fleurety

Title: Ingentes Atque Decorii Vexilliferi Apokalypsis

Label: Aesthetic Death Records

Format: Vinyl 7"

Cat. no: ADEP 002

«Ingentes Atque Decorii Vexilliferi Apokalypsis» features the first new recordings by Fleurety since 1998. This band from Ytre Enebakk, Norway, has been hailed as one of the originators of the style that has lately come to be known as avant-garde metal, a status earned through their albums «Min Tid Skal Komme» (1995) and «Department of Apocalyptic Affairs» (2000) - plus the EP «Last-Minute Lies» (1997).

The songs featured on «Ingentes Atque Decorii Vexilliferi Apokalypsis» are re-recordings of material from the early nineties. The song Descent into Darkness was first featured on Fleurety's first and only demo, «Black Snow» (1993). As this song did not fit in with the rest of the material on the debut album, it was never properly recorded - until now. This new recording features guest drummer Hellhammer and guest bassist Necrobutcher, both well known from the legendary black metal band Mayhem. Vocals are performed by Runhild Gammelsæter, also known from bands such as Thorr's Hammer, Khlyst and Sunn0))).

The second song, Absence, is a remake of a track Fleurety recorded exclusively for the compilation album «Blackend Vol. 1» (1995). This recording also features the bass work of Plenum (Virus, Audiopain) and the drum work of Bjeima (Delirium Bound, Swarms).

Both songs show the more traditional metal side of Fleurety, with an old school grimness not heard from the band since the «A Darker Shade of Evil» 7" EP (1994). But beware! There are also indulgent leaps into disco noise territory.

«Ingentes Atque Decorii Vexilliferi Apokalypsis» is limited to 666 copies. The cover artwork has been made by Trine & Kim Design Studio. The record is pressed on heavy duty white vinyl and - Hey! - there is a sticker somewhere inside the sleeve as well.

This release is the first in a series of new Fleurety recordings only available on vinyl. The next release «Summon the Beasts» - the first with brand new Fleurety material since 2000 - can be expected in early 2010.

Zweizz live at Musikk, dans of drama

2009-09-11T10:21:00.002+02:00

In the summer of 2007 I did some kind of live preformance at the radio programme Musikk, dans og drama, a weekly music show at the student radio in Oslo, Radio Nova.

However, just as we were about to begin the show, the fire alarm wanted to be a part of the concert as well. This is what it sounded like.

Then after a while it all turned out to be a fire rehearsal, no danger after all. Which means there is also a regular boring live recording for y'all somewhere around here.

zweizz at støy på landet

2009-09-08T23:07:00.001+02:00

youtube link

youtube playlist featuring all the artists at the støy på landet festival 2009

List of past live performances

2009-07-11T13:06:00.024+02:00

Sun Apr 10 2011: Zweizz supporting Ulver at Colos-Saal/Aschaffenburg (DE)

Sat Apr 09 2011: Zweizz supporting Ulver at Biebop/Antwerp (BE)

Fri Apr 08 2011: Zweizz supporting Ulver at Beatpol/Dresden (DE)

Thu Apr 07 2011: Zweizz supporting Ulver at Majestic/Bratislava (SK)

Wed Apr 06 2011: Zweizz supporting Ulver at K17/Berlin (DE)

Tue Apr 05 2011: Zweizz supporting Ulver at Eskulap/Poznan (PL)

Sun Apr 03 2011: Zweizz supporting Ulver at Szene/Vienna (AT)

Sat Apr 02 2011: Zweizz supporting Ulver at Bronson/Ravenna (IT)

Fri Apr 01 2011: Zweizz supporting Ulver at Backstage/Munich (DE)

Thu Mar 31 2011: Zweizz supporting Ulver at Z7/Pratteln (CH)

Wed Mar 30 2011: Zweizz supporting Ulver at Substage/Karlsruhe (DE)

Tue Mar 29 2011: Zweizz supporting Ulver at Matrix/Bochum (DE)

Sun Mar 27 2011: Zweizz supporting Ulver at Off_Corso/Rotterdam (NL)

Sat Mar 26 2011: Zweizz supporting Ulver at La Trabendo/Paris (FR)

Tue Mar 22 2011: Zweizz, Virus and Ulver at Koko/London (UK)

Fri Feb 11 2011: Torgny vs. Zweizz performance at «Slippfest for Kreativt Forum» at Anti/Oslo (NO)

Thu Sep 16 2010: Torgny vs. Zweizz performance at «Ultima Noise Fest» at Blå/Oslo (NO)

Tue Sep 14 2010: Third Inhuman Music Regiment Berlin performance at «Litteratur på Blå» at Blå/Oslo (NO)

Sun Jun 13 2010: Klezmer Space Goylem with guests Zweizz, Per Karang and Kompani IRO at MIR/Oslo (NO)

Sat May 29 2010: Torgny vs. Zweizz performance at «Modulert Grand Prix» at Gamle Logen/Oslo (NO)

Sat Dec 22 2009: Zweizz & Homo Vinter performance at «Fosforos salon» at undisclosed venue/Oslo (NO)

Fri Oct 2 2009: Zweizz performance at the opening of the exhibition «PUSTEMASKINEN & le Comte de Saint Germain» at Podium/Oslo (NO)

Wed Sep 9 2009: MAZ + DEL at Dans for Voksne at Podium/Oslo (NO)

Sat Aug 29 2009: Jemterud/Hatlevik/Brungot Quartet at Badehusfestivalen, Ljansbakken/Oslo (NO)

Sun Jun 21 2009: MAZ at Sound of Mu/Oslo (NO)

Sat Jun 20 2009: Zweizz at "Støy på landet" (with Animal Machine, Torstein Wjiik, Jan M. Iversen etc.) at Vikvarvet/Sælbu (NO)

Sun Jun 7 2009: Zweizz & Homo Vinter at "På med ørene" (with Årabrot/Concept Virus, Nils Bech & Bendik Giske, ALTAAR, Nude on Sand etc.) at Henie-Onstad Art Center/Høvikodden (NO)

Sun May 29 2009: MAZ and Nernes/Skagen at Mir/Oslo (NO)

Sat May 16 2009: Zweizz & Homo Vinter at the Modulated Eurovision Song Contest (with Håkon Kornstad, Pow Pow, Die Bettys etc.) at Blå/Oslo (NO)

Mon May 11 2009: Jemterud/Hatlevik Duo at Revolver/Oslo (NO)

Sat May 9 2009: "FAAR liker Zweizz og Homo Vinter, samt The Making of Gentlemen" at Gamla/Oslo (NO)

Fri Apr 24 2009: Zweizz at the "MOTFESTIVAL! - Akademisk gravbørst" at the public toilet, Chateau Neuf/Oslo (NO)

Sat Apr 11 2009: Zweizz & Homo Vinter's Invocation of the Dark Spirit of Jezez XXX-ist the Lapdancer. Supp: The Laundry Room Squelchers (US). At Podium/Oslo (NO)

Sat Apr 4 2009: Darina Zizkova with Zweizz at Salon Merkavah # 4: The Harliquinade. Undisclosed venue/Oslo (NO)

Thu Apr 2 2009: Dans for voksnes suuper ultra North of skakkjørt økonomi-prosjekt. Duo with Per Gisle Galåen at Podium/Oslo (NO)

Fri Feb 27 2009: MAZ live at "Musikk, Dans og Drama", Radio Nova fm 99,3Oslo (NO)

Thu Feb 5 2009: Spaceship Earth Salon #1 - Stockholm Furniture Un-fair at Lacrimosa Theater/Stockholm (SE)

Mon Feb 2 2009: Zweizz & Dag Stiberg at Upop-aften, KlubbscenenDet Norske Studentersamfund/Oslo (NO)

Sat Jan 24 2009: Zweizz at Sagveienfestivalen, Sagveien 16/Oslo (NO)

Sat Nov 29 2008: MAZ at Rockehuset/Halden (NO)

Fri Nov 14 2008: She Said Destroy releaseparty, support: Zweizz & Homo Vinter at Elm Street/Oslo (NO)

Sat Nov 8 2008: Zweizz at Bleepfest, La Generale en Manufacture/Paris (FR)

Thu Nov 6 2008: Zweizz & Homo Vinter at Sten Ove Toft-festivalen, Revolver/Oslo (NO)

Sat Nov 1 2008: MAZ at Verdensspeilet/Fredrikstad (NO)

Sat Oct 11 2008: MAZ at Ellas pub og vinhus/Sarpsborg (NO)

Fri Sep 19 2008: Zweizz & Homo Vinter at Phonofestivalen, Hinsides/Bergen (NO)

Sat Aug 23 2008: Zweizz playing during king of the hill tournament at Badehusfestivalen, Ljansbakken/Oslo (NO)

Sat Aug 16 2008: Release party for Execration’s debut album "Syndicate of Lethargy". Supporting artists Zweizz and Blood Tsunami. At Elm Street/Oslo (NO)

Sat Jun 28 2008: Opening of the exhibition "Pale Males and Fairytales“ by Andreas Tellefsen at Galerie Fruehsorge/Berlin (DE)

Sun Jun 22 2008: Zweizz at the Icebreaker Festival in Kabelvåg (NO)

Sat Jun 21 2008: Zweizz at the Icebreaker Festival in Kabelvåg (NO)

Wed Mar 26 2008: Zweizz & Homo Vinter at Zur Möbelfabrik/Berlin (DE)

Thu Mar 6 2008: Zweizz at Podium/Oslo (NO)

Sat Feb 23 2008: Zweizz & Homo Vinter during By:Larm at Blå/Oslo (NO)

Sat Dec 15 2007: Killl & Zweizz at Blitz/Oslo (NO)

Wed Nov 21 2007: Next Life, Ars Dada & Zweizz at Blå/Oslo (NO)

Fri Sep 28 2007: Zweizz live at Musikk, Dans og Drama, Radio Nova/Oslo(NO)

Sat Aug 25 2007: Badehusfestivalen - Zweizz performance at Ljansbakken/Oslo (NO)

Sun Jun 17 2007: Zweizz, Tooth Kink, Dmitry Subochev at Yaroslavl Art Museum/Yaroslavl (RU)

Sat Jun 16 2007: Noise & Fury Festival - Zweizz, Cultural Center Dom/Moscow (RU)

Sat Apr 14 2007: Happy Days sound festival with Zweizz & Homo Vinter, Rekord/Oslo (NO)

Sat Mar 24 2007: Release party for "The Yawn of the New Age", with Origami Galaktika, Babyflesh, Ryfylke, Zweizz & Homo Vinter, Tafkag/Oslo (NO)

Thu Mar 23 2006: Release party for the literary magazine Bøygen - Zweizz performance, Spasibar/Oslo (NO)

Wed Jan 11 2006: Dans for voksne #43 Tommi Keränen (SF) / Zweizz (N), Chateau Neuf/Oslo (NO)

Sat Apr 09 2005: Nova-festivalen with Zweizz & Homo Vinter, Chateau Neuf/Oslo (NO)

Sat Apr 14 2003: Norwegian Noise Orchestra (André Borgen, Ansten Klev, Bjørn Hatterud, Harald Fetveit, Kai Mikalsen, Kjetil Svalastog Matheussen, Magnus Prytz, Marakel, Ole Hermann Melby, Peter Monsen, Peter Svenning, Sindre Andersen, Sten Ove Toft, Svein Egil Hatlevik and Thomas Narverud) Blå/Oslo (NO)

Thu Dec 12 2002: Norwegian Noise Orchestra (Andreas Meland, André Borgen, Bjørn Hatterud, Fredrik Ness Sevendal, Harald Fetveit, Hild Sofie Tafjord, Kai Mikalsen, Kim Sølve, Kjetil S. Matheussen, Maja S. K. Ratkje, Ole H. Melby, Per Gisle Galåen, Sindre Andersen, Sten Ove Toft and Svein Egil Hatlevik) Betong/Oslo (NO)

begjær

2009-07-09T23:45:00.000+02:00

lament of the compulsive masturbator

2009-07-09T19:56:00.002+02:00

Vi er vel kommet fram til at den schizofrene tilstand er en strategi som et menneske har har satt seg i for å kunne eksistere i en situasjon det egetlig er umulig å leve i.

Slik som verden utvikler seg, er det grunn til å anta at denne såkalte sygdom, denne tilstand, vil bli mer og mer alminnelig. Grunnene til til ungdomssløvsinn og ungdomsopprør er ofte identiske: Nemlig en mangelfullt utviklet evne til å tolerere løgnene og dobbeltmoralen.

Denne sykelige trang til ærlighet, sannhet og rettferdighet går for de fleste av oss over av seg selv, og vil følgelig ikke ha behov for noen behandling

Fra «Adjø Solidaritet» (1985) av Svend Wam og Petter Vennerød

det snør og snør

2009-07-09T18:36:00.004+02:00

«det snør og snør over slettene, i eit øyde utan grenser. ikkje eit levande tre. eit hus står her, eit einaste. det blir mindre for kvar time og skal snø ned. kring huset vekst fonnene. stilt og lett legg det seg stjerner på taket. inga vekt i det heile, men til sist vil taksperrene breste under knusande tyngd.»

tarjei vesaas (1897-1970)

new world

2009-07-09T12:13:00.002+02:00

deep inside the forest there is only more forest

2009-07-05T17:48:00.002+02:00

«Kunsten vil henge i skogsgalleriet til naturen har fjernet den for godt. Altså vil utstillingen forsvinne mer eller mindre med tiden.»

http://langtinniskauen.noexit999.com/

everybody wanna go to berlin

2009-07-05T14:29:00.002+02:00

a little update about this and that:

new maz song uploaded on myspace from our recent cd-r album "II"

going to berlin to work on the lyrics for the upcoming umoral album. we have no idea what the album title is going to be, but here is the track list - keep in mind it's tentative

Du som skjender hvert kroppens hulrom
(Shut up and) Worship my cock
Miracle my ass
Clit of the cult of the cunt
Smothered in kindness and approachability
The ecstacy that would not end
Watch the eyes! The eyes!
Therapist the rapist
To enter the flesh
Characteristics of a tiny soul

i'll also do some work trying to get closer to the completion of the zweizz & joey hopkins album. fuck, it's hard to get everything right

some zweizz & homo vinter pics

2009-06-26T18:09:00.002+02:00

all pics by ingrid aarvik berge

upcoming gig

2009-06-16T18:45:00.002+02:00

I'll be playing at the "Støy på landet" festival in Sælbu this Saturday!

Flu Hartberg «Horgan»

2009-06-14T15:36:00.002+02:00

Jeg har anmeldt Flu Hartbergs serieroman «Horgan». Les også intervju med opphavmannen.

just ordered some new pedals

2009-06-12T22:54:00.003+02:00

Baby Box Noise Generator

Little Boy Blue Standard

A review i wrote

2009-06-12T13:18:00.002+02:00

For those about to read Norwegian:

Morgenbladet.no - Jakten på det særnorske

zweizz/utarm split tape

2009-06-11T15:34:00.002+02:00

upcoming release: zweizz/utarm split cassette coming soon through destructive industries.

Even more Zweizz & Homo Vinter

2009-06-09T16:08:00.003+02:00

Here are some photos from last Sunday's Zweizz & Homo Vinter mini tour at the Henie Onstad Art Centre. More photos from the event here. (All pics by Lasse Marhaug)

zweizz & homo vinter

2009-06-07T00:21:00.003+02:00

Here are some pics of Zweizz & Homo Vinter. One from our concert in April at Podium i Oslo, and some from another concert at Gamla in May. I wish I were as cute as Homo Vinter. All pics by Ingrid Aarvik Berge.

playing with fire

2009-06-04T14:42:00.001+02:00

Photo by Ida Aalen.

Concert scene investigators

2009-06-03T09:18:00.011+02:00

Yesterday Homo Vinter and I went to Høvikodden to the Henie Onstad Art Centre to look at the toilet facilities. Lars Mørch Finborud, the music curator at the art centre gave us some kickass old Svein Finnerud Trio vinyls (from 1984!). Looking forward to the concert on Sunday! Read more about it!

filthier than school

2009-05-30T23:31:00.006+02:00

Tonight I was supposed to go to a concert at the local club Blå with the following line up: Center of the Universe, Thinguma*Jigsaw and A Hawk And A Hacksaw. My plan was to do some research, since I am reviewing new albums by Center of the Universe and A Hawk And A Hacksaw.

As usual my deadline was last Tuesday. The only problem was that I had to do last year's tax report today, and I really needed to procrastinate before I started going through all last year's invoices and receipts. So, here I am, it's late, and I'm listening to the new Center of the Universe album at home. It's called «Apokryfa».

I wrote some stuff on the A Hawk And A Hacksaw album some days ago. Let' see what I wrote:

«

A Hawk And A Hacksaw
Délivrance
2009. The Leaf Label

Ofte når jeg hører såkalt eksotiske lands folkemusikk framført av vestlige musikere, og når jeg samtidig registrerer hvor mye lettere det er å få oppmerksomhet for den musikken man lager om man spiller såkalt eksotiske lands folkemusikk som vestlig musiker enn som musiker fra det såkalt eksotiske landet hvor musikken kommer fra, tenker jeg som følger: Det er lettere å integrere musikk enn folk.

Men om man ser bort fra alle sånne ting: Det er uansett ikke til å komme unna at pekusjonist Jeremy Barnes, fiolinist Heather Trost og de andre musikerne spiller fordømt godt på dette albumet. A Hawk And A Hacksaw ga ut sitt første album i 2002 og Délivrance er deres femte album.

»

Ok, so that's what I wrote. Don't really know if that makes sense. It seems I also pasted some text into that same document: « Taraf de Haïdouks The band's self-titled first album provided the soundtrack for the documentary Zizek!, which features Slovenian cultural theorist Slavoj Zizek.

Albuquerque duo Jeremy Barnes and Heather Trost have followed their Balkan hearts to Hungary on this latest album as A Hawk And A Hacksaw, relocating for several months to Budapest, where they recorded with folk group The Hun Hangár Ensemble and other local musicians, most notably Kálmán Balogh, whose cimbalom (a sort of hammer dulcimer) brings a sparkling character to tracks such as “Hummingbirds” and “Kertész”, alongside the duo’s accordion and gipsy fiddle stylings.

Drawing on various Balkan strains – courtly Greek dance rhythms for “Foni tu Argile”, and Romanian café music for the offbeat two-step of “Kertész”, for instance – the results blend klezmer, polka, gipsy folk music and various other forms into a dizzy whirlwind of dance music, with touches of Mexican mariachi creeping in occasionally, particularly in the horns accompanying “Foni tu Argile”, which bears a striking resemblance to Beirut’s recent March Of The Zapotec album.

»

OK, now I'm still listening to the Center of the Universe album, and it does sound a lot like folk music from an exotic country. But yet it is obvious when you hear this that the instruments are played by skinny white guys. And this music is decidedly made by a skinny white guy. I happen to know for a fact that Jørgen «Sissyfus» Skjulstad is male, white and at least not overweight. He's been a very active force in the Norwegian underground, especially through the Metronomicon record label, even though there is really no reason his music should remain underground; it's neither too niché nor too unaccessible. But as can be read on their web page:

«

Metronomicon Audio is a little CD-R and CD label based in Oslo (Norway) that has chosen to go straight against the massive commercialism, double standards, vanity and unserious behaviour of the music industry.

Metronomicon Audio has focused on the freedom to make the music we like, and our never-resting design and typography crew Yokoland has done the very same in visual terms.

Metronomicon Audio is a community, with a flat structure where the artists have full control of their own music and artwork. We arrange concerts and happenings nearly all the the time, and every year we arrange the event By;Alarm, which is a mockery of all the grammy’s and awards that are to be won in the dirty, terrible, ridiculous and malicious business of music.

»

How social democratic! I like social democrats. If you're not a social democrat, you should go fuck yourself.

So, now the Center of the Universe album is over, and I'm listening to A Hawk And A Hacksaw. It sounds a lot less as if it's been recorded by skinny white Norwegian guys. If someone told me this was a Rumanian or Bulgarian folk band, I would believe it. But hey! There are a lot of Hungarian musicians here. That's why it sounds more authentic. Kinda reminds me of Taraf de Haïdouks.

Anyway, I like both these records better than the last western people doing exotic country folk music record I heard: «Surfin USSR» by the Norwegian band Farmer's Market. But I guess that's because Farmer's Market had a certain too dull not to be at school feeling to their music. the two albums I am supposed to review tonight both sound filthier than school. Which is obviously a good thing.

printf("Hello World");

2009-05-30T15:29:00.003+02:00

Eventually I had to start blogging as well. Most of my posts here will be written in English, since I also want to use this blog as a channel for communication with the selected few around the world who care about my music. So let me get all that overwith by posting a link to my latest update on musical projects.